Forrige gang fikk vi i oppgave å male tre figurer med glidende overgang mellom komplimentærfargene, og deretter sette ord på bildet med å beskrive det med abstrakte ord. Slik ble det:
Komposisjon av Maleri:
I mitt maleri finnes det ingen spesiell flate men heller en jevn fargespredning fordelt på alle figurene. To av elementene møtes i et tangerende møtested, mens det siste elementet overlapper den ene figuren med et snev av bevegelse i sirkelformer. Med det samme vi er inn på bevegelser,vil jeg si, at hele bildet roterer i et bestemt sirkelformet mønster. Tyngden i bildet legger seg på venstre side der dominansfargen og dominansplassering er. Dette sier seg selv at balansen i bildet ikke finnes. Videre ligger alle elementene i en stor gruppe istedenfor at det er spredning av dem. Fargeovergangen mellom komplimentærfargene i sirkelen ligger og roterer rundt et punkt, som gir liv i bildet, og en følelese av at det finnes en evig forminskelse inn i sirkelen. Størrelsene på figurene er en del like, så det er altså ikke mye kontrast inni bildet. Men likevel vikes den ene trekanten litt unna og blir en del mere nøytral en de to andre elementene. Overgangene blir en del grove og dette fører til en del asymmetri. Repetisjon er det dessverre heller ikke noe mye av fordi det er bare tre elementer, men det finnes litt på overgangen mellom alle komplimentærfargene. En fin struktur.
Marius Opheim
.jpg)
